Styringsordning Og Okonomi I Senmiddelalderen

I unionen med Sverige 1319-1355 og senere med Danmark 1380 var Norge dårlige stilt, både økonomisk og i manntall. Nabolandene hadde gjennomgående større geistlighet og adel. Mye p.g.a bedre vilkår for jordbruket.

Etter den store manndauden var adelen i stor grad økonomisk avhenging av Kongen. Inntektene skaffet de seg i form av len. d.v.s at de tok på seg myndighetsutøvelse i et distrik mot en andel i kongens inntekter der. Disse ble i hovedsak organisert rundt sentrale strøk og etablerte knutepunkter: Bergen, Trondheim, Oslo, Tønsberg m.f. Det fantes også patelen, der lenets egne inntekter fungerte som renter eller avdrag til lånet på lenet var tilbakebetalt. Dette skjer i sammenheng med at et nytt len blir opprettet. De som eide lenet satt ofte langt fra sine len og ansatte da fogder for å kreve inn skattene for seg. Bøndene var ofte motstandere av nypålagte skatter og hevdet sin rett i henhold til Landloven.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License