Sigurd

Siggurd Fylling:
Siggurd ble født i 1303, som andre sønn til storbonden Hans Fylling i Fyllingsdalen. Da hans eldre bror ble gammel nok til å overta farens gård, reiste Siggurd til København for å starte sin presteutdannelse. Under sin utdannelse og i tiden etter, jobbet han som kirketjener i en liten kirke i København, før han i 1347 fikk tilbud om en prestestilling i Bergen. Siggurd takket gladelig ja til tilbudet, flyttet inn i presteboligen i Bergen og tok opp igjen kontakten med sin eldre bror i Fyllingsdalen.

Høsten 1349 kommer kirketjeneren Peder til Siggurd med en nyhet om noe som han var vitne til nede i handelbodene ved kaia. Et langtreisende handelsskip hadde lagt til kai da han var nede for å handle inn varer til presteboligen. Besetningen var tydelig medtatt og mange var allerede døde. Siggurd tenkte ikke så mye over dette, da det ikke var uvanlig at skip la til kai med en syk besettning.

Den førstkommende søndag holdt Siggurd gudstjenesten som vanlig i Bergenskirken. På prekestolen la han merke til at mange av seteradene som vanligvis var fulle, nå hadde hull her og der. Etter gudstjenesten kunne det sees en lang kø utenfor prestekontoret. Mange kom for a søke råd. De hadde syke barn og kjære hjemme, og fortalte om mennesker som hadde dødd i løpet av natten. De dødes kropper var fulle av sorte, blodfylte byller.

Da køen var tom, tilkalte han kirketjenerne, og ga Peder beskjed om å åpne dørene til kirken, slik at de som ønsket det kunne komme for å få hjelp. Peder fant fram madrasser og satte i gang resten av kirkepersonellet med forberedelsene, mens Siggurd selv gikk inn i biblioteket for å lete etter skrifter som kunne forklare hva denne sykdommen som hadde rammet flere i Bergen kunne være. I løpet av få uker hadde sykdommen spredd seg over store deler av Bergen by, og dødstallet av sykdommen hadde vært stor. Siggurd åpnet opp kirken for de fattigeste og mest rammet av sykdommen for behandling og stell. Han tok det fulle ansvaret med å reise rundt i byen og de nærmeste områdene på bygden rundt Bergen for å gi folk sin siste salve ved den grusomme sykdommen. I løpet av kort tid spredte sykdommen seg i Siggurd sin tjenestestab, og etter bare noen få måner var nesten hele staben borte på grunn av sykdommen. Siggurd selv ble smittet av sykdommen og mistet livet, han ble husket av byens fattige for å være en helgen på grunn av sin innsatt og godhet for å ha tatt ekstra godt vare på de som sto dårligst til i en grusom periode i byens historie.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License