Partisangruppene i Finnmark

Under den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 dro mange mennesker fra Kiberg i Finnmark og over grensen til Sovjetunionen. Her tjenestegjorde de og fikk opplæring i etterretningsarbeid. Det var i alt 45 menn som tjenestegjorde i Den Røde Hær. De ble så sent tilbake for for å samle inn opplysningen og rapportere til Murmansk om tyskernes aktiviteter i Finnmark. Dette førte til at tyskerne ble påført tap, både materiell og mennesker. Partisanene gjorde også viktig arbeid med å frakte lokalbefolkningen over på trygg jord i Sovjetunionen.

Av de 45 som tjenestegjorde var det bare 18 som overlevde. En av disse ble igjen i Murmansk etter krigens slutt i 1945, mens de resterende flyttet tilbake til Kiberg. Deres liv der ble vanskelig og ble ikke anerkjent slik som resten av motstandsgruppene. De ble mistenkeliggjort og overvåket og det ble ikke bedre under den kalde krigen. På grunn av dette ble alle som samarbeidet med Russland sett på som svikere og partisanene ble mistenkt for enda å samarbeide med russerne.

Diskrimineringen ble ikke stoppet før i 1983, da innsatsen deres ble anerkjent og kong Olav la ned en krans ved minnesmerket i Kiberg. Også den 3. august 1992 holdt kong Harald tale i Kiberg hvor han på nasjonens vegne beklaget måten den norske myndigheten hadde behandlet de norske partisanene etter krigen.

Kilder

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License