Len
Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet) betegner en råderett som gis over land og inntekter, av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser. De må stille soldater og betale skatt av inntektene. Dette ble først brukt av frankerne rundt 700 e.kr. da kongene forsøkte å forbedre administrasjonen av riket. Land ble på denne måten delt ut til menn kongen stolte på.
Len betegner også et regionalt forvaltningsområde. I Norge ble begrepet len brukt fra 1308 til 1662.
page revision: 0, last edited: 02 Oct 2014 21:36