Kristning Av Landet

Etter skaldedikting og sagatradisjon var det kongene Olav Tryggvason og Olav Haraldsson som kristnet Norge, med Håkon Adalsteinsfostre som en forløper. Norge ble utsatt for kristne impulser allerede flere århundrer før den offisielle kristningen av Norge, men folk gikk neppe i særlig grad over til kristendommen før Norden åpnet seg mot Europa i vikingtiden. De første offisielle kristningsfremstøtene fant sted under Håkon Adalsteinsfostre i Vest Norge midt på 900-tallet, og under dansk kongemakt i Viken i annen halvpart av århundret. I Trøndelag startet den offisielle kristningen av Olav Tryggvason, og den ble ført videre av Olav Haraldsson.

Slaget på Stiklestad blir vanligvis knyttet til den offisielle kristningen av Norge, der Olav Haraldsson falt i kampen mot en bondehær. Slaget sto den 29. juli 1030. Slaget på Stiklestad har i de senere årene, og i senere kirkelig tradisjon blitt et symbolsk oppgjør mellom hedendom og kristendom. Etter slaget ved Stiklestad snudde stemningen i Norge, noe som skyldtes en rekke undere knyttet til liket. Olav ble utropt til helgen, og er i dag kjent under navnet Olav den hellige. Kongen hadde lykkes i kristningen av Norge, selv om det skjedde etter hans død.

Det er flere grunner til at kongemakten satset så sterkt på kristendom og kirke. Blant annet så hadde misjonskongene gått over til kristendommen i utlandet. Derfra kjente de et fordelaktig samarbeidsforhold mellom kongedømme og kirke som de ønsket å overføre til norske forhold. Et annet politisk motiv bak den kongelige kristningen var det politiske systemet der kongen etter forbilde fra Karl den stores frankerrike var Guds stedfortreder på jorden, og den verdslige og åndelige makt var tett innvevd i hverandre under kongens ledelse. Som kirkens beskytter og øverste leder fikk kongen en opphøyd stilling som økte hans makt.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License