Krig og okkupasjon 1940-1945

Den andre verdenskrig bryter ut i september 1939, en global krig som skulle vare fram til 1945. Ved krigens utbrudd erklærte Norge, sammen med Sverige, seg nøytral, men 9. april 1940 kom krigen til Norge. Tyske tropper angrep landet og utover ettermiddagen hadde de sikret seg kontroll over viktige handelsbyer og flyplasser. Etter to måneder hadde de kontroll over hele landet og Norge var under tysk okkupasjon.

Et spørsmål som stilles om krigen er hvorfor Norge ikke klarte å holde se utenfor krigen, slik som de hadde under den første verdenskrig. Grunnene til at Norge ble okkupert og trukket inn i krigen var at:

  • Tyskerne ønsket å bruke norske baser, siden Norge hadde lang kyst som ble sett på som viktig, i angrepene mot Storbritannia
  • Norge hadde grense mot Sovjetunionen, som var en fordel for Tyskland mot en eventuelt krig mot Sovjetunionen
  • Importeringen av malm som var viktig for Tyskland, som derfor ønsket å sikre forsyningen. Malmen kom fra Sverige med jernbane til Narvik

Høsten 1939 la Storbritannia, Frankrike og Tyskland ulike planer for okkupasjon av norskekysten. Det var bare tyskernes planer som var holdt hemmelig, for de ville hindre motparten i å kontrollere norskekysten. I februar 1940 gav Hitler ordre om det som hadde fått kodenavnet Operation Weserûbung skulle iverksettes. Her fikk General Nikolaus von Falkenhorst oppgaven av å lede invasjonen i Norge.

Okkupasjon av Norge gikk raskt. Dette var på grunn av at forsvaret var dårlig rustet til en invasjon: utstyret var til dels gammel, utdanningen for soldater var kort og øvingen var for mangelfull. Angrepet var både luft, sjø- og landangrep, alt ble tatt under en kommando. Viktige havnebyer ble erobret og sentrale personer ble evakuert mens kampene fortsatte på land.

Narvik, en av de viktigste havnebyene og et av hovedmålene for invasjonen, var strategisk viktig for både tyskerne og de allierte. Byen ble invadert og de norske panserskipene "Norge" og "Eidsvoll" ble senket. Ved hjelp av store styrker satt inn av de allierte, ble byen gjenerobret etter harde kamper 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne rykke inn i byen igjen etter den norske kapitulasjonen. Narvik-felttoget var de alliertes første seier i den annen verdenskrig; her gjorde også norske styrker en betydelig innsats.

Tysk okkupasjonsstyre
Kvelden 9. april prøvde Vidkun Quisling seg på et statskupp og erklærte over radioen at Nasjonal Samling avsatte den norske regjeringen og skulle selv gå inn som statsminister i en ny regjering. Dette ble ikke mer enn seks dager gammel, og den 15. april gikk norske og tyske myndigheter sammen for å opprette Administrasjonsrådet som skulle ta seg av de okkuperte områdene. Hitler var derimot misfornøyd med utviklingen og Josef Terboven som ble innsatt av Hitler som "rikskommisær" og den øverste sjef i Norge under krigen, hvor han skulle ta seg av de tyske interessene.

Den 25. september 1940 kunngjorde Terboven en «nyordning», hvor han erklærte at regjeringen og kongen og administrasjonsrådet var avsatt og at alle politiske parti, utenom NS, var forbudte. Terboven oppnevnte også nye statsråder i alle departementer, hvor de fleste av disse var medlemmer av NS. I februar 1942 ble Quisling utnevnt til ministerpresident.

Evakuering og Kongen i flukt
Før tyske soldater kom til Oslo, flyktet kong Haakon, kongefamilien, regjeringsmedlemmer og andre stortingsmedlemmer til Elverum. Her samlet Stortinget seg og vedtok Elverumsfullmakten. Denne ga regjeringen adgang til å ta de nødvendige tiltak som måtte gjøres inntil Stortinget kunne samles igjen. Kongen og regjeringen flyktet vestover mot Molde og fortsatte derifra til Tromsø rundt april 1940. De nektet å overgi seg, men etter to måneder hadde tyskerne erobret hele landet, og den 7. juni forlot kong Haakon og regjeringen landet og dro til London, hvor de fortsatte å kjempe for Norges frihet.

Motstandsarbeid
Motstandsbevegelsen var betegnelsen på diverse grupper og organisasjoner som gjorde motstand mot Tyskland under okkupasjonen av Norge. Flere kjente grupper var med: Shetlandsgjengen, Kompani Linge, Milorg, partisangruppene i Finnmark og politistyrken.
Det etablerte seg i løpet av 1942-43 flere organiserte sivile motstandsnettverk. «Kretsen» var kanskje den som fikk størst innflytelse mot slutten av krigsårene av disse. Den hadde et nettverk av personer i sentrale samfunnsposisjoner og senere personer i arbeiderbevegelsen.

Den norske hjemmefronten, som også inkluderte motstandsbevegelsen, var ikke en fast organisasjon og hadde heller ingen fast ledelse. I organisasjonen var det alt fra helt vanlige mennesker til mer organisert militær mostand som motarbeidet tyskerne. Dette motstandsarbeidet ble senere mer organisert og de fikk senere navnet Hjemmefrontens Ledelse (HL). Noe av det viktige HL gjorde var å dele ut flygeblader, spre informasjon og hjelpe flykninger ut av landet. De utførte også en rekke sabotasjeaksjoner mot tyskerne, hvor et av disse var tungtvann-aksjonen mot Rjukan.

Krigen i Nord
Krigen i Norge spredte seg over landet, også til det kalde nord. Det var mye aktivitet i Troms under andre verdenskrig, itillegg til brenningen av Finnmark og Nord-Troms

Livet under krigen
Den andre verdenskrig rammet tyskokkuperte land og land som var i krig mot aksemaktene ulikt. I Norge var det mange som fikk merke hva krig var, men dette var i vesentlig mindre omfang enn folk i andre okkuperte land og ikke minst de krigsherjede landene. Norge var okkupert av Tyskland i mer enn fem år. Under disse årene var det vanskelig for menneskene som opplevde den andre verdenskrigen. Tyskerne tok i bruk vold, tortur og undertrykkelse av den norske befolkningen for å beholde kontrollen over landet. Men relativt sett var ofrene som Norge led små.

Tyskerne opprettet i 1940 fangeleirer i Norge. Der ble nordmenn sent som tyskerne mente hadde begått store eller små forseelser. Bare små tegn til motstandsvilje kunne føre til lange opphold bak murene. Lærere som nektet å la seg tvangsinnmelde i en nazistisk lærerorganisasjon ble arrestert.

Den norske befolkningen måtte tenke nytt på flere områder for å klare seg. For eksempel klær. Det ble vanlig å sy om de samme klærne flere ganger og sko ble laget av fiskeskinn. Fotballbaner ble pløyd opp for å gi plass til å dyrke og husdyr ble vanlig å ha i byene. Matvarene ble rasjonert. Hver enkelt familie fikk bare kjøpe en viss menge av noen matvarer, for eksempel kjøtt, egg, melk, kaffe, smør og mel. Familiene fikk utdelt rasjoneringskort, slik at det ble kontrollert at det ble delt ut i riktig mengde. Dersom disse kortene var oppbrukt, kunne en ikke få kjøpe flere varer. Andre varer ble også rasjonert, som kull og koks til brensel.

Krigsoppgjør og frigjøring
Frigjøringen av Norge startet da Sovjetiske tropper rykket inn i Øst-Finnmark høsten 1944, men landet ble frigjort på fredelig vis natten mellom 8. og 9. mai 1945 da tyske tropper overga seg. De allierte styrkene hadde vunnet krigen mot Tyskland, Hitler hadde begått selvmord og de tyske troppene kapitulerte i land etter land. Natt til 8. mai inngikk den tyske overkommandoen i Norge en avtale med de allierte om kapitulasjon, og disse skulle nå følge ordre fra den allierte overkommandoen.

Avtalen påla ledelsen for de tyske kapitulerte styrkene i Norge å gjennomføre arrestasjoner både av folkene i det tyske sikkerhetspolitiet, SIPO, av Gestapo-folket og av annet viktig tysk personell som de allierte mente måtte arresteres og uskadeliggjøres. Ifølge kapitulasjonsavtalen skulle de tyske styrkene, om stod under våpen til utpå sommeren, også administrere sin egen gradvise avvæpning. Tyske militære bidrog til å opprettholde sivil orden under de første fredsukene, og gradvis fra 10. mai kunne de første av hjemmefrontens styrker overta vaktholdet på viktige steder i landet.

Josef Terboven aktet ikke å stå til ansvar for det som hadde foretatt i Norge i Hitler-Tysklands navn, og begikk selvmord før tyske militære kom for å arrestere ham. På den norske siden ble Quisling, hans regjering og sentrale partifolk i NS arrestert. Etterhvert ble legale funksjoner gradvis gjennomført i områder i Norge. Den 13. mai kom statsminister Nygaardsvold, stortingspresidenten, sentrale deler av regjeringen og kronprinsen tilbake til Norge fra London, og resten av kongefamilien og kong Haakon kom tilbake den 7. juni.

Etter den tyske kapitulasjonen holdt seiersmaktene og deres allierte flere typer rettsoppgjør i Europa og parallelt gjennomførte de tyskokkuperte landene nasjonale rettsoppgjør. Det mest omfattende, sett i forhold til folketallet, var gjennomført i Norge.

Kilder

Fiktive personer

Aksel (født i 1921)
Fra Kiberg i Finnmark. Ble partisan og motstandsmann med opplæring i Sovjetunionen.

Jenny (født i 1921)
Fra Sandefjord. Var i utenriksfart da krigen begynte, og var på ulike norsk handelsskip mens krigen stod på.

page revision: 31, last edited: 03 Oct 2014 07:58
Edit Tags Diskuter (0) History Filer Print Site tools + Valg
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License