Hanseatenes Dominans

Det ser ut til at hanseatene nyttet høvet til å fylle tomrommet som oppstod da svartedauden og senere pestangrep rev bort en god del av nordmennen som hadde vært aktive i bergenshandelen. Prisstigningen på tørrfisk omkring midten av 1300- tallet må ha økt interessen for denne handelen. Dette bidrar til å ha forklare at det hanseatiske "kontoret" i Bergen ble endelig organisert omkring 1360. I løpet av senmiddelalderen opprettet Hansaen også mindre handelsstasjoner i Oslo og Tønsberg.

Hanseatenes viktigste fortrinn fremfor norske handelsfolk var deres profesjonelle og geografisk vidtspennende handelsorganisasjon og deres større kapitalstyrke. Dette gav dem fordeler både som avtakere av norrøne varer og som leverandører av etterspurte importvarer. De styrket sin stilling ved å gi kreditt i randører for å sikre seg regelmessige forsyninger av eksportvarer. Særlig betydning fikk kredittsystemet ved kontoret i Bergen Fiskebønder og andre "nordfarere" som førte fisk til byen, ble på denne måten knyttet til de hanseatiske handelstuene som faste levrandører.

Hanseatene økonomiske rolle er gjerne blitt negativt vurdert i den nasjonalt orienterte norske historieskrivingen. De hemmet nok utviklingen av en selvstendig borgerstand i norske byer, særlig i Bergen, og trakk en vesentlig del av sitt handelsoverskudd ut av landet. Men deres utbytting av nordnorske fiskebønder er blitt for ensidig betonet. Faktisk gjorde de Norge større ved å utvide de europeiske markedene for tørfisk og andre norrøne varer og dermed sikre fiskerne avsetnining.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License