Bysamfunnet og handel

Byene var handelsknutepunkt og fungerte som byttesentraler for varer som kjøpmenn førte dit, eller som ble produsert der. Det var vanlig å bruke forskjellige varer, i første rekke fe, korn og smør, som betalingsmidler. I byene ble det også brukt mer mynter enn på landet, men den norske mynten var jevnt over dårlig og varierende i sin sølvverdi.

Norges bidrag til høymiddelalderens massehandel besto først og fremst av fiskevarer, og da spesielt tørrfisk. Tran og tørket sild utgjorde og en betydelig del. Fra 1200-tallet var det også innslag av trelast i den norske utførselen. Pelsvarer og skinn, horn og bein var det samene som leverte.

Bysamfunnet skilte seg fra bondesamfunnet. Byene hadde sentralfunksjoner i forhold til omlandet i form av kongelig og kirkelig styrevirksomhet, økonomisk spesialisering i handel, håndverk og tjenesteyting, religiøs kultus og annen kulturell virksomhet. Disse funksjonene ble ivaretatt av grupper av spesialister, og spesialistene gav bysamfunnet et særpreg.

Som kongelige og kirkelige sentre fikk byene et betydelig innslag av kongelige tjenestemenn, andre håndgangne menn og gjestlige. Toppsjiktet i den øvrige bybefolknngen var de husfaste menn, dette ble i Magnus Lagabøters bylov fra 1276 definert som personer som eide eller for minst et halvt år leide minst en kvart bygård.

Senest fra slutten av 1100-tallet kom det masse utlendinger til fjernhandelsseteret i Bergen, hovedsaklig tyskere og engelskmenn. Utlendinger hadde opprinnelig samme rettsstilling som innfødte bymenn. Fra 1278 utviklet det seg en egen gjesterett for tilreisende tyskere, med enkelte fritak fra offentlige byrder, mens de fastboende fremmede derimot ble aldri formelt fritatt for slike byrder i middelalderen.

Det var håndtverkere og småhandlere som utgjorde det meste av en mellomgruppe i bysamfunnet. For at byen skulle fungere trengte byen et bredere sjikt av arbeidere og tjenere. Mot slutten av høymiddelalderen ble det tydelig at byene hadde et fattigproblem. For å få orden i dette ble det organisert legdsordning ( fattige skulle flytte rundt fra bygård til bygård). I tillegg ble det i den andre delen av 1200-tallet grunnlagt fattighospitaler i byene av kongelig og kirkelig regi.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License