Bosetningskontraksjon Og Folketap

Det klareste vitnesbyrdet er øde-leggningen av tusener av gårder og bruk som egne bosetninigsenheter. Omfanget av den norske øde-leggingen ble grundig studert i Det nordiske ødegårdsprosjekstet i 1969-77, og er senere blitt utfyllende gransket i mange lokale bosetningsundersøkelser.

Avfolkningen rammet særlig nyrydninger innover skog og hei og i utkanten av gamle landbruksbygder, indre fjordstrøk og avsides dal- og fjellbygder. Det gikk særlig utover mindre gode landbruksområder der mulighetene for annen næringsdrift var små. I gode landbruksbygder holdt bosetningen seg bedre oppe. Ved kystområdene nord og vest i landet klarte seg bedre enn landbrukstrøkene lengere inn i landet, og kan ha tiltrukket seg folk derfra, grunnen til dette var nok fiskemuligheten.

Mangel på leilendinger gjorde at landskylden sank kraftig. De lokale variasjonene kunne være store, men gjennomsnittelig er det anslått at leieinntektene av bosatte gårder og bruk falt til omkring en fjerdedel av nivået før 1350. Jordprisen falt, men ikke like sterkt som landskylden, slik at det ble mindre avkasting av kapial som bundet i bygseljord. Korntienden til kirken gikk kraftig ned, i gjennomsnitt kanskje til omring en tredjedel av nivået før 1350. Dette viser en strek prouksjonsnedgang.

Det nordiske ødeprosjektet viste at ødeleggingen var helt ubetydelig i Finland, der landbruksbosetningen jevn over ekspandert sterkt i senmiddelalderen. I de beste landbruksområdene i Danmark og Sverige var konklusjonen at den på lengere sikt var nokså marginal. I England, der kildemaerialet er særlig godt, er det regnet med et tilsvarende folketap i senmidelalderen, med bakgrunn i ødeleggingsprosent på 50. I store deler av Frankrike var øde-leggigen nesten like omfattende og i Italia på omkring 40 prosent. Det var likevel bare i ekstreme tilfeller at hele landsbyer ble lagt ned. Det vanligste var at færre eller flere gårder ble lagt øde, og at andre gårder overtok markene deres, slik at landsbyen bestod. Når en sammenligner Norge med andre land, må en også ta i betraktning at det lengere sør i Europa, til dels også Danmark og Svergie, fantes et større antall jordløse eller jordfattige landbruksarbeidere. De kunne forsvinne uten at det satte spor etter seg i den egentlige landbruksbosettningen.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License