Borgerkriger

Borgerkriger
I tiden fram mot 1152 var Norge preget av borgerkriger. Konge Magnus Erlingsson allierte seg meg kirken og gav den rett på 3 punkter.
Kirken gav da Magnus støtte bak tronfølgeloven som fjernet grunnlaget for samkonger o.s.v. Tanken var å gjøre Norge til et enekøngedømme. Kirken kronet Mangnus til Konge i 1163/64, og han ble dermed den første som fikk Kongskroning i norden.

Mangnus møtte stor motstand av Sverre, og måtte gi fra seg kongstittelen bare ca 20 år etter sin kroning (1184). Sverre som var leder av birkebeinerne overtok kongstittelen, men møtte på sin side stor motstand fra Kirken. Han var ikke enig i mange av de rettighetene Mangus i sin tid hadde gitt kirken.Ut fra denne missnøyen reiste det seg en Bagleside som var imot Sverre. Baglesiden hadde støtte av paven, og fikk gjennomført et forbud mot å gjennomføre kirkelige tjenester der Sverre hadde støtte. Sverre forsøkte på sitt dødsleie (1202) å legge ned konflikten gjennom sin sønn Håkon, men det skulle ta 6 år, 2 nye konger og en deling av riket mellom vest-nord og østlandet før Birkebeinerne og Baglesiden la ned striden etter kirkelig mekling. I 1217 ble disse to rikene forent under Håkon Sverreson. Hans sønn Håkon Håkonsson møtte også motstand fra kirken, og andre some hevdet at de hadde krav på Kongstittel, men ble Kongskronet i 1247, etter at han hadde gitt myntrett til erkebiskopen og gav kirken de rettighetene den hadde hatt under Mangnus Erlingsson.

Retter blikket utad
Etter borgerkrigene hadde Kongedømmet Norge interesser vestover. I 1260 fikk den norske Kongen Håkon Håkonsson kontroll over Grønland og Island, og inngår de i det som vi kaller for Norgesveldet. Etter Håkon Håkonssons misslykkede felttog mot Skottland i 1263, avslår man Hebridene og Man til den skottske kongen. I 1266 avlutter den perioden der Norge var på sitt største geografiskt sett.

Kongedømmet vender også blikket nordover, og det blir viktig å kontollere disse områdene i forhold til skatteinntekter fra b.l.a samene, men også i forhold til handel. Tyske kjøpsmenn fra Hansabyer får et godt feste i fiskehandelen på begynnelsen av 1200 tallet. De er med på å bygge opp den Norske utenrikshandelen, men etter økt fokus på innenriks og utenrikshandelen, ble Hansaene nøyere kontrollert, beskattet og mistet til slutt mange av sine rettigheter i forhold til mer bofaste nordmenn.

På grunn av stor økonomisk vekst runds Skåne og Båhuslen(sildefiske), forsøker Håkon 5, konge av Norge, å inngå en allianse med den Svenske Kongen Erik Magnusson for å skaffe seg kontroll over disse områdene. Dette slår feil, men Norge havner til slutt i union med Sverige etter Håkons død i 1319, og Mangus Eriksson blir konge av Norge og Sverige.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License