Aksel

Aksel er født i 1921 og var en av de overlevende partisanene fra Finnmark som deltok i krigen.

Aksel vokste opp som sammen med en 6 år yngre søster Marie. Moren deres, Bjørg, var hjemmeværende husmor og faren deres Thorvald var en fisker.
Da tyskerne okkuperte landet i 1940 bestemte Thorvald å sende familien sin til Fiskerhalvøya, mens han selv ble igjen i Kiberg og hjelpe lokalbefolkningen.

Aksel så opp til faren og ønsket selv å hjelpe til under okkupasjonen. Han bestemte seg å verve seg inn i den Røde Arme som 22 åring. Her tjenestegjorde han og fikk opplæring i etterretningsarbeid. Senere dro Aksel tilbake til Norge, hvor han sammen med andre partisaner samlet inn opplysninger som han kunne finne om tyskerne, for så å sende det videre til Murmansk. Aksel hjalp også mange fra sin hjembygd med å flykte.

Høsten 1945 tok Aksel med seg sin søster og mor tilbake til Kiberg, sammen med andre norske flyktninger. Dagen ble ikke den samme slik som den en gang var. Han opplevde at deres krigsinnsats ikke ble like verdsatt slik som de andre motstandskjemperne fikk. I tillegg ble han overvåket og mistenkeliggjort av den norske befolkningen og fortsatt sett på som en samarbeidet med Russland.
På grunn av dette ville ikke Aksel snakke om hans historie og hva som skjedde under krigen. Han holdt det meste for seg selv.

Innsatsen til Aksel og de andre partisanene ble anerkjent i 1983, hvor også diskrimineringen tok slutt. Da løsnet det for Aksel og han følte at han kunne snakke ut om hva han opplevde og ga selv ut en bok i 1987. I 1992 var kong Harald i Kiberg og holdt tale, hvor Aksel var tilstede.

Han døde i 1999 og etterlot seg kona, Aslaug, og barna Asbjørn og Ivar.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License