Ætt, familie og individ

Forventet levealder er tolket til rett under 30 år, men folketallet steg på tross av høy dødelighet. Dette tyder på at kvinner fikk barn hyppig og i ung alder. Menn levde også lengre enn kvinner. Folkeøkningen økte i samspill med matproduksjon. Utover på 1200-tallet og inn på 1300-tallet ble levemåten trangere siden landbruksbosetningen nådde et geografisk omfang som aldri senere er blitt overskredet.

Ætten spilte en viktig sosial rolle i middelalderen. Den vernet individet mot overgrep og hadde etter lovene et særlig ansvar for umyndige og fattige. Slektens rett til økonomiske ressurser var i noen grad overordnet individets og familie rett. Ekteskapet var i eldre tid en kontrakt mellom to ætter og innen ætten gikk både eiendom og sosial status i arv.

Menn hadde arverett fremfor kvinner. Mennene var mer overordnet i samfunnet. En datter hadde etter landsloven kun rett til arv etter sin far dersom hun ikke hadde noen brødre og farfar som gikk foran henne. Etterhvert ble den økonomiske kjønnsforskjellen mindre innen ekteskapet. Før betydde ekteskapet store økonomiske overføringer når det fantes evne til det og i lang tid aksepterte kirken synet på ekteskap som en avtale mellom to ætters grunnlag for arverett, men kirkens lære var at ekteskap først og fremst var en pakt mellom to individer.

I agrarsamfunnet var det i praksis et nært arbeidsfellesskap mellom menn og kvinner, men da slik at de primært hadde ansvar for hver sin sfære. Skillet gikk ved dørstokken, kvinnene skulle hovedsaklig være innendørs og drive med matlaging, vask, barnepass, tekstilarbeid og ansvar for dyrestell. Mennene skulle være utendørs i åker og eng, i skog og mark hvor de skulle drive med jakt og fiske.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License